Samahani

Betyr unnskyld på Swahili, og det er vel der jeg bør starte etter å ha holdt kjeft i snart to uker etter å ha skapt høye forventninger på vei til Kenya.

Jeg sitter i Rhodas sofa, med TVen på (det er den fra tidlig morgen) og froskene har akkurat startet kveldens konsert - det regner! Det har ikke regnet så mye mens jeg har vært her, men akkurat nok til at alt har blitt grønt og fint, i hvert fall når jeg er på besøk hos Angus i Karen - her i South B er det støv, grusvei og hullete asfalt som gjelder.

(Her hadde jeg tenkt å legge inn bilde-bevis, men selv om jeg har kjøpt mitt eget Safaricom-modem for å kunne være på nett om kvelden og når det er strømbrudd, er linja altfor treig til at jeg kan dele bilder med dere)

Så, la meg forsøke å gi en kort oppdatering:
Første helga tilbrakte jeg i den frodige forstaden Karen hos Angus, - sammen med oss var Kieran (Angus snart to år gamle sønn) og Jackson (kjær´sten). Det var akkurat så fint som jeg hadde håpa - På søndag dro vi til galopp-banen! En venn fra GALCK jobber der, som dommer, og vi tilbrakte en hel ettermiddag med piknik på gresset, og jeg tapte 900 shilling på veddeløp! (Jeg satsa konsekvent på hesten med det mest interessante navnet, - og det var ofte vanskelig å velge, jeg fikk kjeft av en oppsetsig ungdom som prøvde å råde meg til å satse på sine stalltips, direkte fra hans onkel som jobbet der, må vite, men jeg er jo en rik utlending, så jeg tåler vel det tapet.)

Etter den første helga hos Angus har jeg altså forflytta meg ned til South B, et nabolag i gå avstand fra GALCK senteret - det sparer meg for mange ergrelser  jeg trenger ikke sitte fast i trafikk-korkene som oppstår hver morgen og kveld, men kan spasere fram og tilbake til jobb. Rhoda er den valgte lederen av MWA, Minority Women in Action som er GALCKs lesbe-organisajon. Hun tilbød meg et rom i sin leilighet, og det er mye hyggeligere enn å bo på hotell.

------

Jeg ble avbrutt der - det var helt umulig å beholde konsentrasjonen med TV´en på og en skravlesjuk Rhoda i stolen ved siden av. Det er nå fredag morgen, klokka er blitt åtte og jeg sitter klar på en pult på GALCK senteret. Jeg har egentlig ikke tid til å skrive noe særlig mer. Jeg jobber lange dager, gjør mitt aller beste for å hjelpe til med å rydde opp i et salig rot, og håper at det at jeg er her kan bidra til at GALCK kommer tilbake på beina igjen. Hva er galt i GALCK? - gå til http://galck.org/index.php?option=com_content&view=article&id=217:decisions-reached-by-occupant-member-groups-of-the-galck-center-the-transition-team-and-the-board&catid=34:news&Itemid=108 og les siste oppdatering...

Planen da jeg dro var å jobbe deltid også på reisen og ha tid til å slappe av - det var en utrolig naiv tanke - jeg jobber altfor lange dager, og er egentlig ikke i form til å være her, - sånn der var det sagt. Tidligere denne uka vurderte jeg faktisk å reise hjem, men så har det snudd litt de siste dagene, og jeg har litt mer håp og energi igjen. Det er nok ingen tvil om at jeg burde ha holdt meg hjemme, så sliten som jeg har vært, men nå er jeg her, og blir til flyet går den 8. desember. Jeg jobber så mye jeg orker, og gjør mitt aller beste for å kunne dra hjem og føle at jeg har utrettet noe. Heldigvis jobber jeg sammen med folk jeg kan snakke åpent med, og jeg får støtte og oppbacking fra venner og kollegaer her. Jeg har også snakke med Marna på LLH og blitt enig med henne om at jeg ikke reiser til Uganda - full støtte derfra også med andre ord.

Så, takk for nå, kanskje kommer det flere oppdateringer her, kanskje må dere vente til jeg kommer hjem.

Endelig på tur igjen!

Hei alle sammen,

jeg gjenoppliver herved denne bloggen slik at jeg kan holde dere alle oppdatert på min gjøren og laden i det store utland.

Som dere vet har jeg gleda meg noe så helt utrolig til å endelig kunne komme "hjem" til Kenya og alle venner og kollegaer der. Nå skulle jeg være nesten framme, men denne turen fikk en litt vanskelig start: Da jeg kom til Gardermoen i dag morges (tok flybussen 04:20 - det er litt vel tidlig!) var det fullt kaos - ikke en eneste skjerm hadde informasjon og alle datasystemer var ute av funksjon (inkludert flyveledelsen, så ingen fly kunne lande). Jeg sto i en uendelig kø, og måtte være veldig streng med fulle menn som prøvde å snike (ser jeg ut som om jeg ville godta det?), men utrolig nok letta faktisk Air France flyet bare en halv time forsinket, så jeg hadde godt håp om å rekke neste fly fra Paris kl 11.

CDG flyplassen er enorm, og jeg kom fram til gaten 25 minutter før avgang, bare for å finne at der sto folk i kø for å dra til Djedda, ikke Nairobi. Etter en del om og men og fram og tilbake fant jeg fram til Air France info desk - sammen med en haug med andre frustrerte reisende, og fikk vite at de hadde funnet tekniske feil på flyet da det ankom Nairobi (det går i skytteltrafikk) og vår avgang kom til å bli minst 12 timer forsinket... I Nairobi hadde jeg avtalt at jeg skulle bli møtt på flyplassen, og Angus og Jackson hadde kjøpt inn mat og vin for at vi skulle feire min ankomst - alle ble veldig skuffa for å si det kort.

Så nå sitter jeg på et flyplass-hotell, selskapet har generøst nok gitt oss et dagsrom og lunsj - og det var faktisk veldig godt å sove noen timer (i natt tror jeg det ble 30 minutter søvn, så jeg var litt på etterskudd). Lunsjen var dessverre dominert av en stor gruppe amerikanske kristne på vei til Afrika - hjelp! De er mange, høylytte, har grusomme Jesus t-skjorter og ber hele tiden (selvsagt før de spiser)!

Nå håper jeg bare at dette ikke var et signal for resten av turen - kryss fingre og tær for at jeg snart har beina trygt planta på Afrikas jord!

Klem fra Annika