Til minne om David

På lørdag (påskeaften) skulle en gruppe av Davids venner dra til Mukono (landsbyen han vokste opp i) for å besøke Davids mor, og inviterte meg med. Vi fyllte en bil med folk og mat (til og med to levende høner) og dro avsted.





Her sitter noen av oss foran et av husene på gården, Davids søster Margareth til venstre på bildet.




Vi hadde med bilder både fra RFSL og et lite album jeg hadde satt sammen. Davids mor (kalt Nalongo, "mor til tvillinger") ble svært rørt. Kasha oversatte det jeg hadde skrevet, og etterpå holdt Nalongo en vakker tale om sitt liv og sine barn:



Hun fortalte hvordan hun hadde strevd for å oppdra barna sine alene etter at Davids far døde tidlig. Hun insisterte på at de skulle få en god utdannelse, og slet for å skrape sammen skolepenger. Heldigvis hadde hun flinke barn, og både David og tvillingbroren hans gjorde det så bra på universitetet at de fikk stipend.

Hun avsluttet med å takke homo-fellesskapet for all støtte hun og familien har fått etter Davids død. Frank har for eksempel hjulpet å ferdigstille et lite hus til henne som David hadde startet å bygge (se bilde under). Hun sa: Når jeg ser hvordan dere fortsetter å komme på besøk og hjelpe meg, forstår jeg at David hadde svært gode venner. Det sier noe om hva slags menneske han var!"

Etter å ha servert oss en nydelig lunsj (kuku, selvsagt (kylling), matoke, grønnsaker, peanøttsaus, kasava... alt fra egen gård), gikk vi til familiegraven som ligger bak husene på gården:





På vei for å hedre Davids minne ved graven hans.







Ved graven tente vi lys og Naome og Nalongo ledet bønn: De takket Gud for at vi fikk kjenne David.









Før vi dro viste Nalongo fram sitt nye hus. Spesielt var hun stolt over å kunne vise oss at det har en elektrisk lampe i stua! Kasha, Frank, Nalongo og Naome foran huset.

Damer!

Mandag dro jeg ut til en forstad til Kampala, hvor flere organisasjoner har kontor, og mange av aktivistene bor. Først besøkte jeg den eneste lesbe-organisasjonens nye kontorer, her er noen av damene foran hovedinngangen:











Etterpå dro J. (Joanne) og jeg til Kasha, som også var i ferd med å flytte (nok en gang kasta ut...). Der var det god bruk for ekstra hender, J og jeg selv ble satt i arbeid med å male stoler:













Jeg ble værende hos Kasha og damene hele ettermiddagen og kvelden, vi spiste og koste oss med verdens nydeligste jentunge (Sharifa):

Kasha og Junik veksler på rollen som sjefstante.

Sharifa var ganske skeptisk til meg, men endte opp på fanget mitt til slutt : )

Et lite hus i en vakker have

På søndag inviterte Chris meg på lunsj hjem til seg. Han har bygd sitt eget hus på en ås i utkanten av byen (med utsikt til Lake Victoria)










Hoveddelen av huset er av tre, og ligger i skråningen.








Under selve trehuset er en terasse med spiseplass og kjøkken. Her er Chris og Willy i ferd med å kokkelere.







Jeg håper Anne leser dette, for jeg tok ekstra mange bilder av haven til inspirasjon for en kollega innen landskapsarkitektur og gartneri!
















Vi lagde bål og bakte poteter i glørne











The constant gardener...












Det var en utrolig hyggelig ettermiddag. Chris hadde invitert noen venner og kollegaer (Willy, Benjamin, Doreen...) og vi satt lenge rundt bordet og skravla! Etter lunsj, mens folk rydda opp og gjorde seg klare til å dra, ble jeg tatt til side først av Willy, så av Doreen: Chris hadde fortalt dem hva jeg jobber med, og begge trengte noen å snakke med. Det var en fin opplevelse! Ingen av dem har kontakt med organisert homoliv, og begge strever med å finne ut av seg selv. Jeg blir rett og slett beveget over at de ønsker å dele sine erfaringer med meg, og jeg håper bare at jeg er i stand til å være en god lytter, og gi dem i hvert fall litt moralsk støtte tilbake!

Last supper in Kisumu

(lunch actually: Fish fresh from the lake, covered with sukuma wiki and tomatoes, mmmmm)













Paula og Rena klar for innhogg

På morgenen den dagen jeg skulle reise fra Kisumu kom Georgina, Dan, Paula og Rena til hotellet og hentet meg: Vi stabla oss inn i en Tuktuk (ja de har tuktuker i Kisumu av en eller annen grunn, - I denne byen kan man velge mellom matatu (minibuss), taxi, tuktuk, pikipiki (motorsykkel) og vanlig sykkel med polstret bagasjebrett for passasjeren....) og dro ned til Lake Victoria. Det vil si, der stranden pleide å være, nå er vannstanden mye lavere, og restaurantene ligger langs et flere hundre meter belte av grønt... Fersk fisk har de imidlertid nok av, og solide matroner som griller og kokkelerer. Vi bestilte hel grilla Tilapia (to stykker!), de kom på fat med deilige grønnsaker og ble fortært til siste fiskebein sammen med ugali!



Her legges strategier for videre arbeid mens vi venter på mat.

Kisumu!

Jeg har nå vært i Nyanza provinsen vest i Kenya i tre dager, og har det fantastisk! Jeg har møtt en masse små homo-grupper, både her i Kisumu og i en by som heter Kisii (finn fram atlaset). Som alltid blir jeg inspirert og imponert over aktivistene. Høydepunktet så langt kommer her: Gruppene "Tugutuke Jamii" (betyr noe sånt som: La oss sette igang sammen) og Fichua (som betyr avsløre/reveal) er to grupper i slumområder med hovedsaklig unge menn. De kommer sammen for å støtte hverandre og en av tingene de gjør sammen er å spille fotball. Etter å ha sittet sammen med dem i lokalene til en helsestasjon i området der de bor, dro vi til den lokale løkka hvor Tugutuke og Fichua spilte vennskapskamp: (klikk på bildene for større versjon)

Fichua varmer opp,








og så var kampen i gang:



















Tugutuke med støttespiller - de vant 1-0








over Fichua








Etter kampen var det soda og brødskiver til alle:










Også tilskuerne fikk sitt...








Og selvsagt måtte man fotograferes sammen med Mzungu'en (som ble kraftig solbrent i løpet av matchen)

Nairobi farvel

Nå har jeg allerede vært her ei uke, og skal snart reise videre til Kisumu. Besøket starta forrige helg med en workshop for å lage strategi for avkrimininalisering i Kenya. LLH har vært med i planlegginga, og vi har også skaffet penger fra UD til å holde workshopen. Invitert var både aktivister fra homo-organisasjonene i Kenya, så vel som alle deres støttespillere nasjonalt. I tillegg kom det besøk fra India, fra "Voices against 377" og "The Lawyers Collective" som vant sin avkriminaliseringskamp sommeren 2009 da Dehli High Court erklærte deres paragraf grunnlovsstridig. Det var utrolig inspirerende å høre på folka fra India, og de hadde mange gode råd å komme med. Kanskje det aller viktigste var at man ikke må overlate kampen til advokatene - det må skikkelig folkelig mobilsering til! Jeg har hørt mye om disse indiske aktivistene fra Marna (som jobber med LLHs prosjekter i Asia), og det var kjempekult å endelig få møte Pramadan og Gautham,- to flotte aktivister som jeg gjerne skulle hatt minst en måned til å diskutere og le sammen med : )
I tillegg til gjestene fra Asia, deltok Makau Mutua, jussprofessor ved et amerikansk universitet, og menneskerettighetsadvokat. Han sitter blant annet i styret til Kenya Human Rigths Commission og bidrog til at disse begynte å jobbe med homospørsmål som en del av sitt rettighetsarbeid. Jeg har vært litt fan av han etter at jeg lest av bøkene hans for en stund siden...(Human Rights: A Political and Cultural Critique) Dessuten var et medlem av Kenya Law Reform Committee der, Nancy Baraza. Hun er gammel feminist og støtter kravet om avkriminalisering. Komiteen er dannet for å gå gjennom hele det kenyanske lovverket slik at det er i tråd med den nylig vedtatte grunnloven. Denne nye grunnloven har noen veldig gode beskyttelsesmekanismer som gjør at det faktisk er godt håp om at man nå kan få støtte for at diskrimineringsvern også skal omfatte homoer og transpersoner. Spennende tider framover med andre ord!!!

Etter sånn en pangstart, har uka fortsatt med mer "vanlige" aktiviteter: Det vil si partnerbesøk hos GALCK. Jeg har hengt mye på senteret, hatt møter og diskusjoner med folka her. Den største forandringen er at David Kuria ikke lenger er daglig leder - veldig rart å være her uten han tilstede... Men de har heldigvis fått på plass en ny: Paul Ogendi, og han virker flink. Og senteret er fullt av folk og aktiviteter hver dag, og det er som alltid veldig hyggelig å være her!

Og så har jeg vært i Karen hos Angus og hans nye familie:
Angus, Mineh og lille Kieran













Stolt pappa!













Se så søte de er....














Jeg har også møtt Pouline - hun ser fantastisk godt ut, og er endelig i god form! Hun hilser til alle kjente.

Og det må jeg også gjøre, for nå må jeg løpe: Jeg er invitert til TEA (trans foreningen) som skal ha en seremoni for å ønske nye medlemmer velkommen. Jeg gleder meg!

Første stopp London

Kjære venner,

Jeg prøver meg på å skrive blogg igjen, slik at jeg kan holde dere oppdatert på mine gjøren og laden underveis. Jeg dro fra Oslo forrige søndag, og gjorde et stopp underveis i London hos Ole, Trude, Frida og Ulrik i Wimbledon. Det var utrolig fint å endelig ha tid til å være sammen med dem igjen (og som dere ser gikk noe av tiden med til å slange seg i stua mens Trude varter opp!)















Jeg hadde også noen egne prosjekter i storbyen, jeg var på den internasjonale lansering av den ugandiske filmen "Getting Out" (laget av Refugee Law Project) - veldig hyggelig å treffe Chris igjen og se den endelige versjonen av filmen. Jeg var også på besøk på Metro Centre (se http://metrocentreonline.org/) hos Marguerite McLaughlin (som jeg traff i fjor på et LLH seminar). Det var veldig spennende - og Marguerite tok meg med på tur både i idylliske Greenwich (jeg var på null-meridianen) og i Soho (hvor vi spiste middag). Ole og jeg var også i byen en dag, - jeg fikk shoppa faglitteratur og nye sandaler (dødskule, bare vent og se!)

Men det viktigste var tross alt å være sammen med tantebarna. Frida og jeg var på "bytur" i Wimbledon en formiddag, (legg merke til de kule solbrillene, et resultat av vårt besøk på det lokale shooping senteret...)











Og endelig fikk jeg oppleve min rocka nevø live in action:



















Siste kvelden var vi ute og spiste alle sammen (for dine penger ABW!) - og snikfeira Ulriks gebursdag: Presangene fra Oslo falt i smak!

Nå er jeg altså framme i Nairobi, og sitter på GALCK senteret og skriver. I helga var det workshop: Strategizing for Decriminalisation. Det var utrolig bra, historisk og inspirerende, ikke minst fordi vi hadde fire deltakere fra India med oss: Anand Grover (The Lawyers Collective og UN Special Rapporteur on the Right to Health), Pramada, Gautam og Sumit (Voices Against 377) som fortalte om sine erfaringer fra kampen mot sodomiloven i India (som de vant da paragraf 377 ble erklært grunnlovsstridig sommeren 2009). Andre spennende innledere var Monica Mbaru (tidligere leder for den afrikanske avdelinga av IGLHRC), Nancy Barasa (medlem av Kenya Law Reform Committee, og en feministisk ringrev), Makau Mutua (en av mine helter som jeg har lest bøkene til!) og selvsagt aktivistene selv. Workshopen ble holdt på et sted kalt Masai Lodge i Rongai (en halvtime fra Nairobi) - det ligger like ved Nairobi National Park, og fra balkongen der vi spiste frokost kunne vi se giraffer.... Desverre var jeg lat med kameraet, så bildene er bare inne i mitt hode (som vanlig).

Nå skal jeg jobbe videre her, men lover å komme med flere oppdateringer etterhvert. I morra skal jeg for eksempel endelig få møte Kieran, min venn Angus' førstefødte: Følg med!

Klem fra Annika